Hvordan var året som gikk, og hva vil det nye året by på?
Jeg er ikke så opptatt av nyttårsforsetter, men jeg begynner gjerne å reflektere over livet og hvor jeg er akkurat nå. Samtidig som jeg rydder bort julepynten, begynner hodet å jobbe...De fleste synes det er godt å rydde bort jula og kjenne at nå går det mot lysere tider!
For min egen del ble året 2022 det beste og verste året jeg har hatt. Skal ikke gå i detaljer, men livet går som dere vet ikke alltid som en ønsker.
Det beste med 2022 var at jeg ble bestemor. Det er IKKE oppskrytt kan jeg bare si!
Jeg flyttet ut av byen, noe som jeg hadde lengtet etter i lang tid, og nærmere min familie.
Jeg opplevde også en ekstrem sorg og savn, som vil følge meg inn i 2023. Noen ganger må vi ta vanskelige valg, og kan bare håpe at ting blir bra igjen. Når vi møter motgang er det viktig å sette den ene foten foran den andre, og akseptere noen skritt tilbake innimellom. Men enkelte ting er kanskje så vanskelig at en aldri helt kommer over det. Man må bare leve med det så godt en kan, og se etter de små lyspunktene i hverdagen.
Jeg er midt i livet, eller noen vil vel si "over middagshøyden". Innimellom kjenner jeg på klumpen i magen og reflekterer mye over hvor jeg er i livet mitt og hva jeg skal gjøre videre. Er jeg fornøyd eller er det noe jeg utsetter eller vil angre på at jeg ikke gjorde...Mange kvinner jeg snakker med opplever akkurat det samme. At vi i denne perioden av livet reflekterer og gjør opp status. Om du er gift, skilt, samboer, kjæreste, singel eller annet. Vi trenger alle å ta en fot i bakken og ta en liten sjekk på hvor vi er og hvem vi er.
Drømmer går ikke alltid i oppfyllelse, men det er vel ikke akkurat poenget bestandig heller. Å drømme skaper gode følelser i kroppen, og det er jo bra. Men har du en drøm som du ønsker å oppnå, er det på tide å ta tak i det. Ingen kommer og gjør det for deg, så det er bare å sette i gang.
Jeg har drømt om å lage en blogg eller et forum der kvinnehelse er tema, og klarte endelig, etter å ha tenkt på det i 10 år ( kanskje mer), å få ut fingeren og sette i gang. Alle de typiske tankene var der; for gammel, kan ikke nok, hva tror folk om meg, hvem tror jeg at jeg er osv. Jeg forventer ikke å tjene penger på det, men jeg får delt en del kunnskap og kommet i kontakt med kvinner som opplever det samme som meg. Jeg gjør det lille ekstra, både for meg selv, og de som måtte være interessert. Om jeg har 10 eller 1000 lesere er ikke så viktig. Om en medkvinne får det bedre med økt kunnskap er det nok. Selv om det selvfølgelig hadde vært gøy med mange lesere! Endelig har jeg tatt tak i det jeg har drømt om, og det er en seier i seg selv.
Jeg anbefaler dere å prøve! Trenger ikke være store greien, men vær modig og gå utenfor comfortsonen din en gang i blant. Det er det vi vokser på, for ingenting av det som betyr noe kommer nødvendigvis lett. Vi må jobbe for det, og vi kan ikke sitte i sofaen og vente på at noe ramler i hodet på oss.
Vi er IKKE for gamle, og vi har mange år foran oss der vi har tid og ressurser til å sette i gang med det vi har lyst til.
Denne bloggen har blitt stemoderlig behandlet, men jeg gir ikke opp, og vil fortsette å dele hvordan livet er som voksen dame, både for meg og andre. Og håper derfor at dere lesere kommer med innspill til meg om hva jeg skal skrive om.
Klem
