Begynnelsen på slutten, eller begynnelsen på noe nytt?

Jeg heter Hanne Bjerke, er 56 år, mor til tre gutter, og bestemor til en gutt på 2 år.

Det er bare helt fantastisk å se familien vokse.

Og så har jeg disse "plagene" da... Noen dager er jeg meg selv, og andre dager lurer jeg på hvem jeg er... Kjennes litt ut som det er puberteten på nytt, men med en litt mindre spennende undertone. Variasjoner i humør og energi, netter med mer våkne timer enn sovende og en indre ustabil termostat. Og dager da teflonhjernen med hjernetåke når nye høyder og jeg lurer på om jeg er i ferd med å bli dement. Helt seriøst.... Men takk og lov har jeg såpass mye kunnskap om denne overgangsalderen at jeg skjønner hvor det kommer fra.

Selv om jeg ikke har alle svarene, kan vi kanskje bli klokere sammen.

Kan si med en gang at jeg har valgt å bruke østrogen for å lindre de verste plagene. Jeg har gjennom tidligere jobb satt meg godt inn i dette. Det er et personlig valg og det er mange måter å håndtere denne fasen i livet på og hver enkelt må finne sin vei.

Det jeg håper er at alle søker god og grundig hjelp fra eksperter. Det som ikke fungerer for meg kan kanskje fungere for andre.

Trening og kosthold er også viktig, og den psykiske helsen ikke minst. Så ja, det kan være mye å ta tak i. La oss snakke åpent om det akkurat som vi gjør om pubertet og graviditet. Det er mange myter og misforståelser som gjør at alt for mange går gjennom denne fasen av livet uten å snakke om det eller få hjelp om de trenger det.

I jobben min treffer jeg mange kvinner som er midt i livet, og når jeg i veiledningssamtaler med de spør om hvordan overgangsalderen oppleves, går det opp et lys for mange. Kanskje det er årsaken til at jeg har det sånn?

Og så er jeg utdannet hudpleier og sykepleier. Så litt relevant bakgrunn har jeg jo..

Overgangsalderen er en naturlig livsfase, men oppleves veldig ulikt avhengig av symptomer og problemer. Hva kan vi forvente, og er dette noe som skal behandles, eller kan vi la det være?

Den starter noen år før siste menstruasjon (som er ca 51 ) år og kan vare en kort stund eller i flere år. De vanligste symptomene er hetetokter, nattesvette, hjertebank, tørre slimhinner, m hjernetåke og søvnproblemer. Hipp hurra...

Mange sier at de ikke kjenner seg selv igjen, og det er ikke alltid så godt.

Når vi nærmer oss tiden for siste menstruasjon, produserer eggstokkene mindre av hormonene østrogen og progesteron. De første tegnene på at dette skjer er ofte menstruasjonsforstyrrelser. Plutselig er de månedlige blødningene ikke månedlige lenger, og blødningen kan endre seg.

På en måte er det godt å bli ferdig med dette, samtidig sier enkelte at det kan medføre en viss sorg over å ikke lenger være fruktbar.

De fleste vil vel ikke ha flere barn i denne alderen, men det er nå rart med det.

Mennesker generelt er mest sårbare ved store livsoverganger, og det er mye som skjer midt i livet for både kvinner og menn. Vi er kanskje ikke lenger i topp fysisk forfatning og føler oss kanskje ikke så attraktiv som før. Mange mister foreldrene sine, mens barna flytter ut og skaper seg egne liv.

Mens nye problemer dukker opp, er det også en del problemer man kan vinke farvel til på dette tidspunktet. Den travle småbarnsperioden og hektiske ungdomsfasen med mange bekymringer og sene våkenetter, er over.

Økonomien har ofte blitt romsligere og endelig kan du sette av tid til å dyrke egne interesser eller satse på jobb og karriere.

Aldri så galt at det ikke er godt for noe sies det!